Bokmålsordboka
glugg 1, glugge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en glugg | gluggen | glugger | gluggene |
| en glugge | |||
Opphav
norrønt gluggr, gluggiBetydning og bruk
spøkefullt: øyelokk;
liten åpning i vegg, dør eller tak
Eksempel
- sperre gluggene opp;
- få opp gluggene